Sommeren 2011 - varm OG kald

Denne sommerferien har inneholdt både koselige stunder, deilige minner og forferdelige nyheter. Som vanlig reiste jeg og mannen min til Spania i begynnelsen av juli for å tilbringe 4 deilige varme uker i vårt paradis. Og de første ukene ble også sånn - sol, varme, god mat, hyggelige venner, deilig vin, forfriskende bad og varmende sol. Vi koste oss.





Men så - 22. juli, skjedde det.

På våre medbragte laptopper knyttet til internett her, fikk vi brått inn et skrekkelig og helt uvirkelig scenario. En bombe hadde gått av i regjeringskvartalet i Oslo. Brått ble varmen litt mindre varm og kosen litt mindre altomfattende. Siden vi har tilgang på internett, men ikke har norske tv-kanaler, skaffet vi oss straks et Sumo abonnement for å kunne følge TV2 Nyhetskanalen direkte. Og sjokket ble ikke mindre da vi litt senere fikk høre om skytingen på Utøya. Kan noe sånt virkelig skje i vårt lille fredelige land?



Det hadde jeg aldri kunnet forestille meg. Og - jeg må innrømme det - mine første misstenkte til bombingen i regjeringskvartalet var IKKE noen lyshårede, blåøyde nordmenn. (Derimot tenkte jeg faktisk det når jeg hørte om Utøya skytingen.) Alle mine fordommer ble imidlertid gjort til skamme, så sånn sett har jeg faktisk lært noe av dette. Jeg har lært at det ikke alltid er like lett å være tolerant i virkeligheten - det er lettere å snakke om ting enn å gjennomføre når det gjelder. Det er enkelt å erklære seg enig i at alle er likeverdige og at vi ikke skal skjære alle over en kam når det kun er teori. Det er lett å være inkluderende i "fredstid". Men når det smeller (bokstavelig talt) blir det en annen sak. (I hvertfall for meg.) Da kommer alle de stygge og intolerante tankene opp til overflaten. Ikke at jeg hadde tenkt å gjøre noe med det sånn sett, men tankene var der og de kom til uttrykk verbalt. Helt til vi fikk vite at det var en etnisk nordmann (og i egne øyne en nasjonalistisk person) som sto bak det forferdelige. Jeg må innrømme at i det øyeblikket skammet jeg meg. Virkelig skammet meg.  Ikke fordi gjerningsmannen er norsk som meg, men fordi JEG, som i egne øyne er et tolerant, forståelsesfullt og inkluderende menneske, hadde brukt minutter på å skjelle ut en hel folkegruppe og ønske dem dit pepper'n gror - fordi jeg UTEN VIDERE antok at det var en av DEM som sto bak.

Fy til meg!

Så ble jeg så stolt over Norge og de norske (inkludert våre nye landsmenn) som reagerte så inkluderende og kjærlighetsfylt på terroren. Alle står sammen - ALLE - ikke bare de med lyst hår og norske aner - men ALLE SAMMEN! Jeg angrer på mine latente holdninger, og garanterer at NÅ er de borte - helt borte! Nå MENER jeg det virkelig når jeg sier at jeg oppfatter alle som individer, ikke som representanter for en kultur, en religion, et tankesett, basert kun på deres utseende og/eller måte å snakke på. Jeg håper at jeg aldri vil glemme denne hendelsen og den nye følelsen av toleranse og samhold den ga meg. Det håper jeg også for andre. La oss ta med oss en lærdom fra denne grusomheten - vi er alle et folk, vi står sammen og vi støtter hverandre!









matlaging på TV og matblogging...

Jeg har aldri vært spesielt flink til å lage mat. Joa, jeg kan lage det mest vanlige, sånn tradisjonell norsk mat som jeg selv har vokst opp på. Du vet, får-i-kål, lapskaus, kjøttsuppe, stekt makrell osv osv. Men der går liksom grensen. Mer enn det er det ikke. Ikke noe fancy, ikke noe gourmetaktig, ikke noe som fører til at andre ber om oppskriften.

Heldigvis har jeg en mann som spiser det meste med et smil og to sønner som liker mammas mat, til tross for at pappas nye kone er superkokk og verdenskjent i Norges matbloggeverden. Jeg kan overhodet ikke stille opp med noe som matcher retter med utenlandske navn og fine garnityrer. Her serveres maten fra kjelen og noen ganger er det til og med litt brente kanter på kotlettene - men heldigvis - det går ned på høykant likevel!

Når jeg ser på matblogger og matprogram på TV, kjenner jeg at jeg får enda litt mer sviktende tro på egne kokkekunster - særlig når det står eller sies at "dette er kjempelett!" rett etter en lang "harang" inneholdende navn på ingredienser og kokkeleringsgrep JEG aldri har hørt om!

Og i slike øyeblikk tenker jeg: Det kan da ikke bare være meg som sliter med å følge opp fokuset på kunstferdig mat og tre retters middager vi presenteres for både på TV og ellers? Kunne det ikke vært fint med et TV program eller en blogg der helt VANLIG og ENKEL mat presenteres? Du vet: kokt torsk og poteter eller ertesuppe eller no sånt... Helt UTEN rare navn, underlige ingredienser eller kunstneriske danderinger. Og med bruk av ferdigmat eller halvferdig mat - sånn som det faktisk ER der ute i den virkelige verden? En blogg eller et TV program som IKKE ga oss vanlige gjennomsnittskokker dårlig samvittighet og lav selvtillit. Det hadde vært noe det!

Og derfor - her er MITT bidrag i så måte - dagens lunsj, egenhendig laget av MOI!

Torills enkle lunsjomelett!

Til en person trenger du:

  • 3 egg
  • 1/4 paprika
  • litt skinke skåret i terninger (eller sånn ferdige omelettbaconbiter)
  • 1/2 dl melk
  • bittelittegranne pepper
  • litt margarin å steke med

Pisk egg og melk godt sammen i en bolle. Eller kjøp sånn ferdig omelettblanding på butikken. Til 1 person trenger du ca halve kartongen av den. Hakk opp paprika og skinke og bland i røren. Bland i litt pepper (etter egen smak). Legg margarin i en stekepanne og la det smelte. Still platen på middels varme. Ha oppi røren og la omeletten steke til den er fast på oversiden. Bruk en stekespade og løft omeletten forsiktig på tallerkenen. Går ikke det - del den i biter og klæsj den over på tallerkenen. Den skal jo tygges likevel, så det går bra! Hvis du vil: server med loff og en ferdigkjøpt salatblanding!

Denne retten ER lett å lage og smaker godt! I tillegg er den sunn; lavkarbo og rik på protein - akkurat sånn ekspertene sier det skal være.

Velbekomme!



Duppeditter og dingsebomser

I går kom magasinet Nytt & Nyttig i postkassen - alltid et høydepunkt! Jeg bare ELSKER å lese gjennom det bladet - fullt som det er av all verdens duppeditter og dingsebomser, ting du ikke ante at eksisterte eller langt mindre at du faktisk har behov for. Her får du en dings til å klø deg i hodet med (ser ut som en avklipt visp), bånd til å henge i trærne for å skremme fugler med (ligner mistenkelig på strimlet sølvpapir...og er det sikkert også), en rekke ulike remedier til å feste, rengjøre og shine opp gebisset ditt, kurver, stativer og holdere til gjenstander du ikke engang visste at du trengte holdere til (eks et stativ til å henge armbåndsuret ditt på...) og masse masse mer.

Å lese dette bladet kan gi en rekke humoristiske opplevelser og er på den måten skikkelig nyttig! Jeg finner som regel ett eller to produkter hver gang som er spesielt interessante. Som den gangen det stativet jeg faktisk tidligere hadde skaffet meg som holder til fjernkontroller nå ble presentert som holder til kortstokk. Gjenbruk er et prinsipp ser det ut til. Så når bladet kommer leser jeg og leter etter de skikkelig morsomme duppedittene og dingsebomsene. Og jeg ble ikke skuffet av den siste utgivelsen heller. Flere artige "must haves" strålte mot meg fra de mange sidene i bladet.

Men denne gangen var det uten tvil ett produkt som virkelig tok kaka. Det hadde alt. Det var en gjenstand du ikke ante at du hadde bruk for eller at eksisterte, det var noe som helt sikkert ikke virker OG det var gjenbruk!

Ladies and gentlemen - I give you:
VEPSESKREMMEREN!

Vepseskremmeren (som er mistenkelig lik en sånn posesamler en del av oss sydde på håndarbeiden på skolen) skal bare henges opp - og så SKJØNNER VEPSEN AT DET ER OPPTATT og flyr videre!




En aldri så liten overvurdering av vepsens intelligens der???? Jeg syns jeg hører vepsen - "Hei gutter, her varre opptatt gitt - vi flyr videre!"

Jaja - hvis noen faktisk har en sånn vepseskremmer - virker den????

Bzzzzzzzzzzzzzzzzzz

Sommerferie...

Så var sommerferien unnagjort nok en gang. Også i år var vi i leiligheten vår i Spania (Torrevieja) i 4 herlige uker! Alltid like deilig, avslappende og skjønt! Det som var annerledes i år var at vi hadde masse besøk! Den første uken var mannens sønn (Sindre) sammenmed oss og vi fikk samtidig besøk av våre gode og herlige venner Eli Marte og Morten  og Eli Martes sønn Viktor. Det var kjempekoselig!!!!!! Den nest siste uken klarte vi å lure min manns far (83 år) ned en liten tur - det var kjempekoselig!

Hva gjorde vi hele den tiden? Nesten ingen ting... Vi spiste gode middager ute på flotte restauranter, vi badet og solte oss på stranden og ved bassenget og vi shoppet og drakk massevis av rødvin. Henning (mannen min) og jeg tok en dagstur også, til Cartagena og La Manga, bare for å titte litt.... Men ellers satt vi mest på balkongen og så på livet (vi bor i 10. etg. og ar megautsikt), skarvlet, drakk litt vin og slappet av!

Det deiligste med Spaniasomrene våre er faktisk ikke varmen, solen, de billige vinene eller badevannet, selv om alt dette er superdupert - nei det deiligste er at det er så avslappende!!! Ikke noe stress, ikke noen verdens ting vi MÅ, ingen som venter, ingen planer, ingen klokkeslett - bare massevis av tid, ro, kos og samvær! DET er ferie!!! Det å kunne surre bort en hel dag i trusa ved Pc'n med vin og litt småturer til bassenget sånn innimellom - UTEN å bli stressa eller få dårlig samvittighet! DET er ferie det!

Hvert eneste år vi er der nede snakker vi om hvor deilig det skal bli den dagen vi pensjonerer oss og flytter ned for godt. Selv om klimaet selvfølgelig er viktig, tror jeg likevel det er den avslappende manyane-holdningen spanjolene er så kjent for som virkelig er det vi trives med! Mmmmmmm.....

I år opplevde vi også å være i Spania når de vant VM i fotball. Kjempegøy! DA var det stemning da! Å kunne glede seg over de små ting, å kunne ta tiden til å slappe av, til å juble for et mål, til å spise en is til... DET er ferie det!



Sindre i Spania supporterutstyr!



Min mann og hans far i vannet!

Inne-påske

Så er påsken unnagjort.
I år ble det en typisk inne-påske - drittvær ute, varmt inne foran peisen.
Men kjedelig da, å være på hytta på fjellet og bare være inne (nesten...)
Må vel innrømme at mannen og våre to gjester (mannens datter og datterens kjæreste) gikk skitur så og si hver eneste dag, mens jeg, "den gode husmor", holdt meg i hytta - med et par unnskyldninger av vekslende kvalitet (verketå, vond rygg, krevende matlaging... for å nevne noen.)
Men altså - inne-påske krever inne-aktiviteter. Og det ble det.

Denne påsken sto i spillets merke. Og for det meste var det LUDO (av og til avlastet av Yatzy og Kinasjakk.)

Nå vet jeg noe nytt. Det har jeg lært denne påsken.
Nå vet jeg hvorfor krig starter.
Ikke visste jeg at det gikk an å ha såååå mange følelser knyttet til Ludo!
Men det går. Etter hvert som påsken steg fram ble våre følelser i spillet mer og mer intense. De siste dagene var det fire innbitte Ludospillere med enhver intensjon om å knuse de andre tre.

Til å begynne med dannet vi allianser - damene mot guttene eller alternativt par mot par. Men etterhvert som alliansepartnerene LIKEVEL hadde den frekkhet å sende MIN brikke ut av spillet, ble allianser ikke til å stole på og den sterkestes rett ble rådende. Her gjaldt det å hevde egen rett - vinne for enhver pris - alle allianser til side!

Siste kvelden var vi mer innbitte enn noensinne.
Her SKULLE det vinnes!!!!

Jeg vant.
Ganske så overbevisende også.
Men var det en glede... var det greit å ha slått de andre sønder og sammen? Å ha tråkket over lik, nesten bokstavelig talt, for å komme først i mål?
Å ha hevdet seg selv uten tanke på samarbeid, hensyn, felles glede og empati med andre?

uten tvil: JA!!!!
JEG VANT!
Jeg er stormester i Ludo påsken 2010.
hehe....


O du skjønne juletid!

Ja så har det vært jul igjen!
Masse stress i forkant, med innkjøp av gaver, mat, pynt, enda mer mat, noen gaver til, litt mat til, drikkevarer, en bitteliten gave til og enda mere matgreier.

Også vasking da.

I år har jeg stresset noe helt spesielt, siden julen kom samtidig med flytting til nye kontorlokaler, og - underlig nok - utsendelser av 2010 kalenderne våre (jeg burde jo vite at kalenderne sendes ut i desember, det gjør de hvert år, men det kommer likevel som julekvelden på kjerringa - hvert eneste år!)

I år trodde jeg virkelig ikke at jeg skulle bli ferdig til jul - men jammen kom vi i mål i år også! De siste julegavene ble kjøpt inn lille juleaften, jeg fikk laget den årlige eggøikøren i siste liten og ribba ble stekt og servert.

Juletreet (det av plast som ikke drysser) ble pyntet og hybelkaninene ble midlertidig forvist fra stua.





Og så kom juleaften.

I år hadde jeg guttebass og bassegutt på besøk (mine nå voksne sønner, på 23 og 26.) Det ble ekstra koselig! Man blir aldri for gammel for å glede seg over julegaver, rive papiret av og spent oppdage at JA det VAR det jeg hadde håpet på inni pakken!

Husker da guttene var små - da trodde de på julenissen også da. Det gjør de ikke lenger. Men det er også det eneste som er annerledes. Gleden over julegavene og julestemningen er den samme. Fant et bilde av eldstesønnen fra den gangen har var rundt 3 - 4 år - sammen med julenissen - se forventningen i øynene hans - det blikket er der enda!





Jeg fikk også fine gaver, både av guttene mine og av mannen i mitt liv. Julen er herlig!
Vi spiste (selvfølgelig alt for mye) ribbe, drakk juleøl , stappet i oss julesjokolade og julepotetgull, julenøtter og julebrus. Deilig!

Julen er og blir den koseligste tiden på året for meg - å kose seg sammen med de man er glad i, spise deilig mat, ha det pent rundt seg og glede seg over at de gavene man har kjøpt faller i smak!

Gleder meg alt til neste jul!


holding i bil - 2

For ikke så lenge siden hadde vi med oss et vennepar til leiligheten vår i Spania. Jeg la fort merke til at min manns beste kompis faktisk holdt seg i hådtaket - i bake\setet mens vi kjørte.

Når jeg kommenterte dette (se tidligere innlegg om holding i bil) forklarte han at han HVILTE ARMEN på denne måten.

Hvile armen - ved å holde i håndtaket.

God ide!

Så nå - når Solbergfaktoren rir min elskede - så HVILER jeg armen skikkelig - og henviser samtidig til min kjæres bestevenn (som heldigvis for meg er bil-gal) !!!!

Kan det bli bedre? Neppe... Her har jeg fått verden beste unnskyldning, servert på sølvfat - og benytter jeg meg av den - ja så klart!!

Holdingi bil = hviling av arm (usikkert hvorfor nevnte arm er så sliten - men skitt au...)

Så nå vet dere det - får dere klager på holding i bil - så er svaret; jeg hviler armen!!!

This is IT

Så er filmen her - Michael Jacsons siste ytring - this is it - dette er det - eller som Marve Fleksnes sa: Dett er dett.... Jaja - Michael døde brått fra oss og jeg er en av dem som sørger over ham michael var den fremste performeren - han VAR musikk, han VAR dans - ingen kan ta hans plass... Mange kan prøve, men ingen vil lykkes.

Jeg bestilte meg colectors item av CD'n - og den er kjempefin. jeg har forhåndsbestilt DVD av filmen - og gleder meg - som den ekte fan jeg er. Men det er nettopp det - jeg er en FAN - jeg er IKKE et åtseldyr - jeg er ikke ute etter å finne feil eller mangler - jeg digger MJ - jeg tilber MJ - jeg er ikke interessert i å vite noe om hvor rar eller unormal mannen muligens var. Utover det jeg som spesialpedagog og spesielt interessert jeg er i autismespekterforstyrrelser (der jeg natrurligvis finner mange forklaringer på MJ's atferder og tilbøyeligheter) - så er jeg faktisk først og fremst en fan - en som liker mannens musikalske og artistiske genialitet (akkkurat som sjakk interresserte liker Magnus Carlsen fordi han er god i sjakk, ikke fordi han (ialle fall for meg) helt tydelig toucher autismespekteret.)

Please - vær så snill - hedre Michaels gode navn og rykte - hedre mannen som det geni han var, som den ensomme og ulykkelige sjel han var - som den enkle og kompliserte personen han var - som det nydelige og sammensatte mennesket han var - hedre og minnes og feire en mann som var unik - en mann som var den eneste i sitt slag - en mann vi aldri vil møte igjern - ikke før vi møtes på den andre siden.

R.I.P. Michael Joseph Jackson.

mj

Allergisk - jeg? Åneida....

I de siste par ukene har jeg hatt en ubehagelig tilstand - nemlig rennende øyne. Det renner nesten konstant fra begge øynene - det ser kort sagt ut som jeg griner hele tiden (noe jeg IKKE gjør.) I tillegg er huden rundt øynene sår av all tåretørkingen, for ikke å sankke om av all den utglidde maskaraen, som gnukkes på til stadighet.

Hva er dette?

Jeg har hatt øyekatarr for mange mange år siden (omtrent på dinosaurenes tid, da jeg var ung...) men det føltes annerledes. Da var det mer gul gugge som kom ut av øyekroken og det gjorde vondt i øynene. Det gjør det ikke nå - nå bare renner det - konstant.

I en stille stund her om dagen, da jeg satt og lurte på hva dette kunne være, kom jeg på hva som skjedde med en tidligere kollega for noen år siden. hun har hele sitt voksne liv hatt en katt, og kost seg med det. Så - plutselig - uten forvarsel - begynte hun å få allergiske symptomer. Øynene rant, nesen tettet seg og hun hadde stadige hodepiner - uten at hun skjønte hva det kom av. Inntil hun tok motet til seg og gikk til legen, som forklarte at hun var blitt allergisk - mot katt. Stakar! Som den ekte vikingen hun er, besluttet hun å ignorere dette og beholde katten. Men hun holdt seg på en litt mer behørig avstand fra den.

øye



Dette kom jeg på. hennes symptomer var ganske like det jeg opplever nå - ihvertfall det med rennende øyne. men hva kan JEG ha blitt allergisk mot??? i har ikke dyr (utenom en samling hybelkaniner som er sååå faste gjester at de har egne navn) og jeg har heller aldri før vært allergisk mot noe som helst.

Så gikk jeg gjennom min egen atferd de siste ukene da - hva har jeg vært i kontakt med, hva har jeg gjort? Og da kom det skremmende scenariet - rødvin! jeg har drukket rødvin! Ikke hver dag da, men ganske ofte. Har jeg blitt allergisk mot rødvin? Skrekk og gru! Et annet alternativ kan være sminke - jeg forlater aldri huset uten det - og kan ikke leve uten. Like ille det.

Etter mye overveielse og ikke et ubetydelig press fra min elskede, har jeg bestilt legetime - det er på tide å finne ut hva dette er. Og her sitter jeg da, og håper med hele meg at det ikke er det jeg frykter.... Kan det ikke heller være en katarr, et utslag av overgangsalder, en tropisk øyesykdom, et typisk "gammel dame" syndrom eller hva som helst - bare IKKE allergi (mot rødvin eller sminke..)

For hvis DET er tilfelle - ja da -

- går jeg i min tidligere kollegas fotdspor og ignorerer allergien - jeg er IKKE allergisk - så det så!

Datamania

henningbilde

Både jeg og mannen min (se bildet) liker å holde på med data. Vi er vel såkalte "duppeditt" personer... Vi liker å kose oss med ulike spill, facebook, mail og andre finurligeheter. Og det selv om vi er et halvt hundre år! Ja faktisk er vi jo 100 sammenlagt!

På bildet spiller mannen min kabal på PC'n sin. Det er vel den moderne versjonen for oss oldisser i dette århundrede. Men hvorfor ikke? Data og sånt er vel ikke forbeholdt ungdommen?
Jeg har jo faktisk opplevd å kunne MER om data (ja - jeg tuller ikke) enn folk som er langt yngre enn meg - overraskende - ja, oppbyggende for selvtilliten - jada, deprimerende for de unge - ja det vil jeg vel tro.

I denne sammenheng MÅ jeg komme med et rimelig gedigent hjertesukk om en menneskerase jeg kjenner godt til - nemlig pedagogene. Pedagoger er etter min erfaring uforståelig og urimelig LANGT etter i datakunnskapene sine, sammenlignet med dem de skal undervise. Gang på gang har jeg møtt pedagoger som motvillig går med på å skrive rapporter på PC, men BARE hvis de kan skrive ut en papirkopi de kan sette i permen sin... I det bittelille forlaget jeg driver selger vi hefter og bøker for pedagoger og andre. I starten solgte vi noen av de mest populære forbruksheftene som PDF filer - slik at folk kunne kjøpe 1 og skrive ut så mange de ville. Det har vi sluttet med. Hvorfor? Nesten INGEN etterspørsel!!! Pedagoger vil ha ting på pair og i perm! ikke på den skumle PC'n... Jojo - de unge pedagogene (de under 30) er vel untatt fra dette (håper jeg) men veldig mange av de jeg treffer lever i steinalderen på dette området! Ikke rart vi henger etter på PISA undersøkelsene???

Kanskje et sted å begynne er å spille en kabal på PC???
Les mer i arkivet » Juli 2011 » Juni 2011 » August 2010
moden kvinne

moden kvinne

51, Sarpsborg

Bor i Oslo nå - En kvinne i sin beste alder, gift og lykkelig - positiv, sarkastisk, ironisk, morsom, blid, veldig varm noen ganger (overgangsalder), sosial, vennlig, interessert og glad i livet!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits